Kategorier
Ukategorisert

Månedens øver: deLillos

I år gjør deLillos en helt spesiell opptreden på Øyafestivalen. I anledning Neste Sommers 25-års jubileum skal bandet fremføre det populære albumet i sin helhet og i rekkefølge fra begynnelse til slutt.

Den siste finpussen ble denne uken foretatt på Øvingshotellet, og mellom velkjente låter som Kokken Tor og Glemte Minner ble det tid til en kort passiar med Lars Lillo-Stenberg.

Hvilken betydning hadde albumet Neste Sommer da det kom ut i 1993?
– Neste Sommer ble et slags comeback for oss. Vi hadde merket oss et litt dalende platesalg på forrige plate og var litt bekymret på hvorvidt vi kunne fortsette å leve av dette her. Altså, vi hadde nok fortsatt å spille, men måtte kanskje begynne å tenke på å finne oss noe å gjøre ved siden av musikken. Men albumet ble veldig populært det, så det endte jo veldig positivt. Neste sommer er jo også albumet der den nåværende kvartetten ble endelig etablert. Lars Lundevall hadde jo vært med som gjestemusiker på tidligere album, og produsenten (Kyrre Fritzner, red.) var veldig opptatt av å utnytte den nye sounden med to gitarister. Så med Neste Sommer ble vi formet som det bandet vi er i dag.

Lars Lillo-Stenberg flankert av Ola Geir Raftevold og Øystein Paasche.

Og nå skal dere spille på Øya.
– Ja, det var de som kontaktet oss. Vi gjorde denne konserten for fem år siden på Rockefeller, samt for noen år siden på Riksscenen. Så Øyafestivalen forslo at vi skulle dra den igang igjen nå i anledning 25-års jubileumet. Det blir fint det, og så får vi jo også vært publikum selv denne festival-dagen. 

Med Lars Lundevall innlemmet som fast bandmedlem i 1993 var deLillos komplett.

Hvordan er det å være her på Øvingshotellet?
– Det er vel første gangen vi som band har vært her, jeg har selv tidligere vært her flere ganger med ulike konstellasjoner. Denne gangen har vi fått rigget oss skikkelig til med et slags scene-oppsett, og det fungerer veldig godt. 
– Jeg skulle gjerne hatt dette lokalet fast jeg! (sier Øystein Paasche)

Lars Beckstrøm og Øystein Paasche.

deLillos spiller på VINDFRUEN fredag 10. august klokken 19:50, og spiller også på Pstereo i Trondheim.

Kategorier
Ukategorisert

Månedens øver: Venjas Harem

Musikk i fengsel og frihet (Miff) gir kvinner og menn som soner eller som har avsluttet soningen sin, muligheten til å utfolde seg musikalsk under veiledning av en musikkterapeut eller lærer. Flere Miff-band har vært innom Øvingshotellet opp gjennom årene og ett av disse er Venjas Harem som har sine faste øvelser her. Enkelte av bandmedlemmene har flere timers reisevei inn til Oslo, men møter likevel trofast opp hver uke. Noe som sier mye om hva tilbudet betyr for dem.

Initiativtaker Venja Ruud Nilsen ble inspirert til å lansere et musikktilbud for kvinner i soning etter en spillejobb hun og bandet Gaya gjorde i Bretveidt kvinnefengsel i 1991. 26 år senere har prosjektet forlengst blitt landsomspennende med et tilbud på 25 soningssteder, og er nå en del av voksenopplæringstilbudet til Musikkens Studieforbund. Venja har skrevet masteroppgave om prosjektet og ble i høst tildelt Kai Zahls Ærespris for sitt banebrytende arbeid.

Når vi kommer innom øvingsrommet denne kvelden er det ikke bare Venjas Harem vi møter, men også avgangselever fra TV Skolen på Lillehammer. De skal følge damene over en lengre periode denne våren for å dokumentere hvordan det er å være kvinnelig innsatt i Norge. Ett av bandmedlemmene, Aina, var også å se i Trygdekontorets dokumentar om kvinner som soner i fengsel, vist på NRK tidligere i år.

Aina og resten av medlemmene i Venjas Harem er allerede i full gang med å øve inn en ny låt når vi ankommer øvingsrommet. Låten Goodbye er skrevet av gitarist og vokalist Bente og handler om en tidligere kjæreste som nå er gått bort. En noe redusert besetning denne kvelden til tross; man kan ikke å unngå å bli preget av den såre teksten om savn og hjelpesløshet, fremført så ærlig som bare en «som har vært der» kan formidle det.

She wants to live, but in a short while,
I’m scared she will be gone.
The only thing she claims is a place,
where she can close the door, and call it home.

But they have made their decision.
They are to proud to turn around.
It’s like their only mission is to keep her down.
***
She wanted a place where she could close the door,
and now that is all she got.

Bente på gitar og vokal, under kyndig veiledning av Venja Ruud Nilsen

I Venjas Harem er alle velkommen, uavhengig av musikalsk bakgrunn og erfaring. Øvelsene ledes av Vanja selv eller kollega Bente Mari Mortensen (ikke tilstede denne kvelden), men Venja understreker at alle medlemmene bidrar med innspill og forslag. De lager stort sett all musikken selv og har spilt inn en CD, Toner fra en Celle, i forbindelse med markeringen av 25 år med musikkundervisning på Bretveidt kvinnefengsel.

Venjas Harem spiller konsert på Røde Kors’ nettverkshus på Sandaker tirsdag 10. april.

Venjas Harem her representert av Bente, Liv Randi, Sølvi, Venja og Aina.

Kategorier
Ukategorisert

Månedens øver: Svarte Svingende

Hver uke, sommer som vinter, tropper de seks karene i Svarte Svingende opp til sin faste øving på ensemblerom 417. Ambisjonsnivået er i følge dem selv tilpasset gjennomsnittsalderen til medlemmene i bandet: «Vi satser på å være Morgendagens Band, for i overmorgen kan det være for sent.» Vi tok en tur innom øvelsen i forrige uke og ble umiddelbart satt i sommerstemning, selv om tett snødriv utenfor vinduet gjorde sitt ytterste for å minne oss om at vi fortsatt kun er i årets første vintermåned.

Nesten så man kjenner solstrålene varme, gitt! Hva heter sangen?
– Denne låta heter Livet Med Ro, og er en av flere sommerhit’er som de færreste har hørt. I teksten stilles blant annet det eksistensielle spørsmålet: «Kom vi mennesker egentlig til jorden for å alltid holde på med no»?

Spiller dere i hovedsak egne låter?
Ja, vi spiller for det meste egenkomponerte sanger og med norske tekster. Opp gjennom årene har vi samlet på oss over sytti egne låter, så vår «backlist» er fyldig, kan man si. Når bandet spiller ute kan det imidlertid også dukke opp en og annen gammel revyvise, en halvgammel pop-låt og et par bossanova- og jazzklassikere i vår tolkning. Men det er alltid med norske tekster, der er vi helt konsekvente.

Hvordan begynte det og hvem er medlemmene i bandet?
Nå har vi holdt på med dette bandet i over 25 år, så det er litt vanskelig å huske hvordan det hele startet, men vi begynte vel med å spille swingjazz etter å ha gått lei av rock og blues. Det var det veldig få som gjorde på den tiden. Et annet motiv var å synge jazz på norsk. Vokalisten vår Jon Husø og gitarist Terje Emberland har i grunnen spilt sammen siden 1972, blant annet i new wave-bandet Caligaris Kabinett og Tor Ulvens Bluesband. Vår saksofonist Anders Brunland har en proff-karrière bak seg og har spilt med Weld, Oslo Fluid og diverse storband, samt, ikke minst, HMK garde (begge majestetene). Bassist Lars Grytli startet i bandet Advent og har senere vært med i diverse blues- og rockeband. Vår trommeslager Arne Forsgren har spilt og spiller i en rekke band, blant andre Fra Ola Narr, Rag ‘n Bone, Troia, Tombstones og Blåregn. Sistnevnte trakterer for øvrig også bongos, congas, djembe og et utall perkusjonsinstrumenter som bare han kjenner navnet på.

Sjangermessig – hvor vil dere si at dere befinner dere?
Spørsmålet er vanskelig å besvare, siden noen av våre låter høres ut som de er skrevet til en revy eller lettbent filmkomedie på 1950-tallet, andre lyder som bop- elle cool-jazz, mens andre igjen har preg 1970-talls progrock. I sentrum står vel en slags jazz med vise- og pop-elementer, men vi streifer også innom både folkemusikk, blues og country, ja til og med ska. I det siste har vi også fått kjærlighet for finsk tango. Hvilken musikalsk sjanger vi låner fra, avhenger mye av hva teksten skal uttrykke. Uansett får alt et umiskjennelig Svarte Svingende-preg.

Hvordan blir så en umiskjennelig Svarte Svingende-låt til?
Enkelte ganger er det noen som kommer med en melodi og noen tekststrofer som så blir «jammet» ferdig eller ferdigstilt over en øl etter øving. Men en god det av låtene er også skrevet kollektivt helt fra grunnen av. For oss er tekstene det mest sentrale. Ordene står ofte i kontrast til musikken. Mens melodiene som oftest svinger seg muntert inn i øregangene, uttrykker tekstene gjerne tungsinn og melankoli, ironi og nostalgi. Men de er nesten alltid preget av en god porsjon humor.

Og hvor kan man høre Svarte Svingende fremover?
De første spillejobbene blir på Bare Jazz i vår og Herr Nilsen tidlig i september, men vi har også en formiddagsopptreden på Holocaust-senteret på Bygdøy søndag 15. april, samt en snarvisitt til Telemark i juni.

Hør Livet Med Ro på Spotify 

Kategorier
Ukategorisert

Månedens Øver: The Dream Syndicate

The Dream Syndicate er et rockeband med røtter i Los Angeles. Bandet ble startet på tidlig 80-tall og har utgitt en rekke plater og turnert verden rundt med band som R.E.M. og U2. De er nå aktuelle med sitt nyeste album «How Did I Find Myself Here».

I midten av september var bandet og forberedte seg til sin kommende verdensturné på Øvingshotellet. Turneen startet på Rockefeller i Oslo og fører bandet gjennom store deler av Europa og USA før de avslutter i Austin Texas om et par måneder. Vi var så heldige å få en liten prat med bandet låtskriver, vokalist og gitarist Steve Wynn.

Kan du fortelle litt om hva dere øver inn på Øvingshotellet?

The Dream Syndicate har en intensiv 72 timers økt med Øvingshotellet for å bli klare for vår turne for å promotere «How Did I Find Myself Here». Medlemmene i bandet er spredt rundt i verden, fra Los Angeles, New York City via Karlsruhe og Las Vegas. Det virket fornuftig å samle troppene i Oslo for å lære oss å spille den nye plate live, siden vi har først stopp på turnen her.

Hvordan øver dere?

Vi har alle spilt mye sammen i årenes løp så det handler om å finne riktig «vibe», lydbildet kommer på plass relativt raskt. I starten spiller vi gjennom låtene for å finne sangens stemning så går vi «under panseret» og fine sliper arrangementene etterpå. Vi befinner oss i en luksus situasjon hvor vi kommer oss til 95% ganske lett og det gir oss tid til å ha moro med å få på plass de siste 5% av arrangementet til den enkelte sang.

Har du noen gode øvingsråd for andre?

Alle har sine egne system og metoder. Jeg mener at det godt å bare spille og finne sine medmusikanter ved å lytt og føle musikken. De kaller det vi driver med for «playing», så det er nettopp det som er viktig, å leke med musikken. Du må ha det lage det morsomt å spille for alle i bandet og hvis du klarer det vil publikum mest sannsynlig føle det på samme måte. Og drikk masse vann!

Hvordan har dere likt å være i Norge og Oslo?

Jeg liker virkelig Norge. Jeg har vært så heldig å hatt en dedikert tilhengerskare her og fått lov til å spille mange konserter rundt i landet i årenes løp. Oslo er en vakker by. Jeg har gått igjennom byen til alle døgnets tider og den slutter aldri å inspirere meg. Med andre ord, jeg digger å være her og det er et supert sted å starte en verdensturne!

Kategorier
Ukategorisert

Månedens øver: HAYEMINOL

HayeMinol foretrekker musikk med MYE lyd og som svinger HARDT. Skulle man befinne seg i sentrale Oslo lørdag 29. april er det dermed særdeles gode muligheter for å få seg en real dose R O C K! Sin unge alder til tross – de er kun 13 og 14 år gamle – er guttene nemlig booket til konsertserien Lørdagsgodt på Mono. Noe Ånon, Audun, Lasse og Alvaro trolig tar på strak arm: De har nemlig allerede fire år med bandrutine bak seg.

Bandet starta opp etter en bursdag hos Alvaro der Ånon (vokal/gitar) og Audun (gitar) var, og de oppdaget at Alvaro spilte trommer i korps. Da var trommis på plass, og bare bassisten manglet. Musikklæreren til klassen deres, Linda Bull, tipset om sønnen Lasse, og han ble fort medlem av bandet. Første øving var høsten 2013, og den første spillejobben (utenom familiebursdager) var på Musikkfest på Schous Kulturbryggeri våren etter.

Hvorfor heter dere HayeMinol?
Bakgrunnen til navnet er at Ånon hadde et fiktivt land, HayeMinol, med et fiktivt språk, HayeMinolsk, fra han var ca 3 år. Ut fra dette universet kom det fiktive bandet HayeMinol som Ånon skrev låter, sang og spilte ukulele for. De hadde en stund en fantastisk lydmann, Hurliby Hatten, – som desverre døde etter at en stor stein ramla ned på huset hans.

Lager dere selv musikken dere spiller, og hvor ofte øver dere?
Vi øver en gang i uken, hver torsdag, på Øvingshotellet (MYE bedre å øve her enn hjemme hos Ånon!). Vi lager mesteparten av musikken selv, men tar inn en og annen coverlåt som vi liker godt. Oftest er det Ånon som har mekka en låt, så arrangerer vi det sammen derfra, men også de andre i bandet skriver låter.

Dere har jo spilt sammen ei god stund allerede, er det noen liveopplevelser dere vil trekke frem som ekstra kule?
Vi har deltatt på Musikkfest Oslo flere ganger, men har også spilt på Bogerud Torgfest, Rock Høyenhall, Oppsal Gatefest og Bøler XXL (Klubbrock).

Hva er det beste med å spille i band – og hva skiller HayeMinol fra andre band?
Det beste er å henge sammen med venner og spille konserter sammen. Det som skiller HayeMinol fra andre band er at alle i bandet har – eller burde hatt – en eller annen diagnose ingen andre har. Hadde vi ikke spilt i band hadde vi sikkert vært uteliggere..

Spilleplaner forutenom Mono-konserten?
Vi skal delta på Fylkesfinalen i UKM på søndag, dagen etter Mono, ellers er det Rock Høyenhall i august og så håper vi å få spille på Granittrock i september.

Ingen tvil om at dere er på god vei allerede, men hva er den videre strategien til HayeMinol med tanke på å oppnå verdensherredømme?
Vi skal fortsette å kjøre knallhardt på til vi rocker rævva av alle andre band i Norge. Deretter erobrer vi verden, så Kim Jung Uhn: – Bare pass deg!

HayeMinol på Bogerud høsten 2016:

Den aller første live-opptredenen på Musikkfest, Schous Kulturbryggeri 2014:

Kategorier
Ukategorisert

Månedens øver: Birkelunden Big Band

Birkelunden Big Band er noe så sjeldent som et spillende nytt, ungt og ambisiøst storband, som har sine faste ukentlige øvelser på Øvingshotellet. Med dette er utnevnelsen Månedens øver vel fortjent, og vi fikk et lite intervju med en av grunnleggerne Martin S. Kristensen (mens han busset seg gjennom Finland).

Hvor og når kom ideen å starte opp et nytt storband?

– Gitarist Ole Gunnar Simensen Oldereid og jeg har tidligere spilt mye sammen, blant annet i storbandet på Ås. Vi snakket ofte om (gjerne over noen øl) hvor kult det hadde vært å starte et storband med bare flinke, unge folk. Det tok et vel et halvt år, så hadde vi navnet klart og alle instrumenter på plass.
Medlemmene i Birkelunden Big Band er mellom 20 og 32 år og har ulik bakgrunn. Noen har studert på NMBU (Universitetet på Ås) og jobber fulltid med andre ting enn musikk mens andre igjen lever av musikken – eller planlegger å gjøre det. Vi har medlemmer som både har studert og studerer utøvende musikk, samtidig som seks av medlemmene er sivilingeniører. Felles for oss alle er at vi synes det er skikkelig gøy med storband!

Hva slags materiale jobber dere med?

– Storbandmusikk finnes i alle sjangere, men vår tanke er at vi alltid skal spille noe som er dansbart og skaper god stemning hos publikum. Koser folk seg på dansegulvet, koser vi oss på scenen! Vi jobber for tiden med både gamle og nye arrangementer av tradisjonelle storbandlåter. Vi har flere medlemmer i bandet som arrangerer musikk selv, og bandlederen vår Mathias Hole har skrevet noen arr som skal brukes i en stor konsert vi skal ha 9. juni: Vi planlegger da en stilig og klassisk storbandkonsert inspirert av forbudstiden i USA. Dette blir en elegant, mystisk og tidsriktig festaften der bandmedlemmene kler seg som datidens gangstere og divaer. Det blir garantert bra musikk og god stemning! Det er bare å følge med på facebooksiden vår – mer info kommer der snart.

Hva slags ambisjoner har Birkelunden Big Band for fremtiden?

Vår ambisjon er å spre glede på jevnlige festkvelder med ulike temaer, samtidig som vi har det ordentlig gøy og driver med det vi brenner for. Vi ønsker selvsagt spillejobber og vi kan love å bidra til å skape den rette stemningen. Om vi på sikt skulle tjene noen penger på spillingen er det ekstra hyggelig, men så lenge vi holder hjulene i gang er vi fornøyd.

Birkelunden Big Band. Plutselig på en scene nær deg.

Birkelunden Big Band på facebook

Kategorier
Ukategorisert

Månedens øver: Ine Hoem

Hun er ute med sitt foreløpig andre soloalbum og skal dermed presentere splitter nytt materiale på årets by:Larm. Vi fikk en liten sniklytt da vi var innom øvingslokalet i forrige uke og kan bevitne at settet er finslipt og at Ine Hoem med band er klare for å møte by:Larm-publikumet.

På hvilken måte skiller dette albumet seg fra debutalbumet Angerville?
– Moonbird er mørkere enn Angerville, mer elektronisk og også mer gjennom-arrangert. Altså, jeg føler på en måte at alle ledd i musikken underbygger en stemning som er viktig. Det er masse vokal, og jeg har derfor brukt mye tid på vokalarrangementene. Både for at de skal bygge opp under melodien, samtidig som det var veldig gøy å sitte så lenge med hver låt.

Kan du si noe om hvordan du jobber med ny musikk? Tekst vs melodi?
– På dette albumet skrev jeg mesteparten av tekstene først. Jeg hadde en såpass konkret idé at det virket mest logisk. Jeg skrev en del låter med produsenten min Tobias Fröberg og en del alene. Tekst og musikk utfyller hverandre, og for meg er de likestilte. Om man ikke har noe å fortelle med teksten kan man jo bare lage instrumentalmusikk.

https://www.facebook.com/inehoem/videos/1137134183009076/

Med bakgrunn fra jazzlinja i Trondheim – hvor føler du deg mest hjemme når det kommer til sjanger?
– Jeg føler meg mest hjemme i popen nå, men har hatt stort utbytte av å jobbe så mye med jazz som jeg har. Å øve og få muligheten til å utvikle meg har vært veldig bra og på «Konsen» fikk jeg tid og rom til å bli god til å synge. Jeg øvde sykt mye med teknikk en periode. Slik sett føler jeg at jeg har en oversikt over alt som skjer i musikken, i bandet, hvor jeg vil og hvordan jeg vil det skal låte. Jeg kjenner meg veldig in charge på mine egne ting: Kunnskap gir makt og det gir trygghet. Og – det sikrer at jeg kan leve av dette nå og forhåpentligvis i lang tid fremover. Debatten om at skole og utdanning ikke skaper kunstnere og artister er bare rar, jeg tror det finnes mange veier man kan gå for å finne et unikt sound, en unik stemme. Det skader ihvertfall ikke å øve, å vite hva man holder på med.

Ine Hoem har med seg sitt faste band på årets by:larm. Julie Falkevik Tungevåg på keys, Trygve Fiske på bass, Marius Simonsen på trommer.

Mens du er litt inne på det – har du noen råd til andre som vil nå ut med musikken sin?
– Jeg synes alltid det er litt vanskelig å gi råd, folk har så ulike utgangspunkt. Men om jeg skulle gitt meg selv råd for ti år siden ville jeg sagt følgende: Bruk tid på musikken. Øv, spill inn i studio, spill konserter. Det andre kan komme av seg selv. Om man har gode låter i bunn har man kommet langt. Og hvis man synger på engelsk; vær kritisk til språket og gramatikken. Å skrive på engelsk krever minst like mye retting og flikking og tid som å skrive på norsk..

Hva er ditt forhold til by:Larm og har du sett deg ut noen artister du kan tenke deg å høre?
– Jeg spilte på by:Larm som demoartist i 2013. by:larm er alltid veldig hektisk, masse kjentfolk og man løper fra sted til sted for å få hørt flest mulig konserter. I år vet jeg at jeg skal høre Maggie Rogers ihvertfall. Og selv spiller jeg på Sentrum Scene på torsdag og på Ingensteds fredag.

Til slutt: Spilleplaner for våren/sommeren?
– Det er en del festivaler som er booket, men ikke offentliggjort enda. Og så håper jeg at jeg kan gjøre en klubbturné til høsten. En litt mer ordentlig releaseturné.

Kategorier
Ukategorisert

Månedens øver: Traces Gospel Choir

Traces Gospel Choir ble startet av vokalist, artist, komponist og stemmepedagog Tracee Lewis Meyn. Født og oppvokst i Los Angeles, kom hun til Norge i 1999, der hun i tillegg til å jobbe på Universitet i Oslo og Norsk Musikkskole jevnlig samarbeider med kjente og ukjente artister. Hun kan skilte å ha sunget med artister som Steve Vai, Kenny Loggins og Paul Anka, mens hun her i Norge har samarbeidet med blant annet King Midas, Amulet, Madrugada og Ravi/Dj Løv. Hun var sist å se som mentor i årets «Stjernekamp», der hun i Øvingshotellets preproduksjonslokale veiledet deltakerene i sjangeren gospel. Denne uken var Tracee tilbake på Øvingshotellet sammen med Traces Gospel Choir/»Traces» som hun har ledet siden oppstarten i 2006:

Aktuell med:

Traces har i år 10års-jubileum og dette skal feires med en fantastisk konsert der vi tar frem gamle låter i tillegg til at vi presenterer et knippe nye. Dette skjer på Cosmopolite torsdag 1. desember, og i tillegg til vårt fantastisk band, «Einstein», har vi med oss Marianne Pentha, Monica Ifejilika og OMVR denne kvelden.

Om Traces Gospel Choir:
Traces ble stiftet i 2006 og er et lite kor med 16-18 kvinner. Sangerne har en variert musikalsk bakgrunn, og sammen skaper de unike stemmene en helt spesiell amerikansk gospel-sound. Vi har opptrådt på flere tv-produksjoner, deriblant TV-aksjonen, Idrettsgalaen, Lindmo og Kvelden før kvelden, for å nevne noen. I 2010 var vi med på showet «Litt av en mann» med Rune Andresen og Espen Beranek Holm, og vi sang sammen med Karpe Diem på Nasjonal Minneseremoni i 2011. Samme år kom også debutalbumet «Gratitude».

Traces Gospel Choir ledes av Tracee lewis Meyn
Traces Gospel Choir under ledelse av Tracee Lewis Meyn

Fremtidsplaner
Vi håper å starte opp med innspillingen av en ny plate i 2017. Ellers skal vi fortsette å synge og arrangere låter, og med litt flaks dukker det nok opp nye og spennende oppdrag igjen.

Om Øvingshotellet
Vi er på Øvingshotellet flere ganger i året. Siden vi er såpass mange trenger vi god plass. Det er herlig å øve på et sted hvor alt av backline er på plass, det er bare å komme, plugge inn og sette i gang! I tillegg er rommene lyse og fine. Øvingshotellet er et fantastisk sted.

img_6622_mindre
Fra venstre: Marte Ydstie, Nanna Skjold, Janina Siroiney, Monica Lystad, Siv Iren Misund, Makeda Dyhre, Trine-Line Biong

(Ingress foto: Rosa Taslimi)

Kategorier
Ukategorisert

Månedens øver: Stjernekamp-finalistene!

Det er finaleuke i Stjernekamp og de to gjenværende artistene skal i ilden for aller siste gang førstkommende lørdag. Hele tre nummer skal fremføres; tekster må memoreres og dansetrinn skal innøves, men Nicoline Berg Kaasin og Knut Anders Sørum fant likevel tid til å svare på noen spørsmål da de var innom Øvingshotellet denne uken.

Nå er dere i finalen! Var det forventet?
Knut Anders: Det er utrolig gøy å være i finalen. Jeg hadde veldig små forventninger da jeg gikk inn i stjernekamp, så dette er helt overveldende!
Nicoline: Det er helt sinnsykt at jeg har kommet meg helt til finalen. Jeg er så utrolig takknemlig for alle som har stemt på meg gjennom hele høsten! Håpet var at jeg ikke skulle være den første som røk ut, så dette har jo gått over all forventning!

Hvordan har dere opplevd disse intense ukene? Har det påvirket dere som artister?
N: Det har vært en utrolig morsom reise denne høsten. Jeg har pushet grenser, og fått til ting jeg ikke trodde jeg kunne. Jeg har sunget opera på live-TV. Det er ganske rart å tenke på! Jeg har blitt tryggere og mer selvsikker som artist. Jeg har også lært mye om meg selv og det har vært en bergogdalbane av følelser!
KA: Jeg tror jeg aldri har lært så mye på så kort tid som disse månedene her. Stjernekamp har gitt meg innsikt i ting jeg ikke en gang hadde tenkt på.

knutanders
Knut Anders Sørum og  pianist Erik Sortdal i øvingsmodus foran lørdagens finale.

En god del av produksjonen har foregått her på Øvingshotellet – hvordan har det vært?
KA: Øvingshotellet er helt genialt. Jeg bor 150 meter unna så det har vært digg å gå «rett på jobb» jevnlig i høst. Jeg har også ukentlig leid meg inn for å øve en time eller to alene hvis jeg har trengt litt ekstra fokus eller behov for et lydtett rom.
N: De aller fleste øvingene med coach har foregått på øvingshotellet og det har vært helt topp!

Hva har vært favoritt-sjangeren denne høsten?
N: Hip hop og EDM er nok de opptredene jeg er aller mest fornøyd med og jeg storkoste meg på scenen! Jeg visste ikke at jeg synes det var så gøy å rappe, og i EDM følte jeg meg endelig helt på hjemmebane.
KA: Vanskelig å velge ut en, det har vært så mye gøy, men siden jeg traff ekstra godt på operaen og overrasket meg selv like mye som alle andre, så må jeg nesten velge den.

Hva har vært den største sjanger-utfordringen i denne runden av Stjernekamp?
KA: Punk ble, tro det eller ei, det vanskeligste for meg. Det er fordi jeg skjønte at punk ikke handler om «håndtverket sang» men alt annet, og da måtte jeg virkelig finne ut hva alt dette «andre» var for noe. Det var litt av en utfordring for en «håndtverks-sanger».
N: Opera! Det er en veldig teknisk sjanger og langt fra det jeg driver med til vanlig!

Det ser ut til at det har vært svært gemyttlig stemning på settet: Har konkurranseinstinktet mellom dere artistene slått inn på noe tidspunkt?
N: Vi har hatt det utrolig gøy sammen denne høsten og jeg føler at alle har vært opptatt av å backe opp hverandre.
KA: Vi har hatt utrolig bra stemning i gjengen, og det er et overraskende fravær i konkurranseinstinkt. Folk har veldig lyst til å være med videre, men samtidig unner ingen noen av de andre å ryke ut.

nicoline
Nicoline Berg Kaasin er klar for høstens aller siste episode av Stjernekamp.

Noen ord om din finalemotstander?
KA: Nicoline er rett og slett en utrolig dyktig og hardtarbeidende artist. Hun har levert kanonsolid i hver eneste sjanger, og man ser tydelig at hun legger voldsomt mye arbeid og perfeksjonisme bak det hun gjør. Jeg har ekstremt respekt for henne.
N: Knut Anders synger fletta av de fleste! Han er en behagelig fyr å være rundt og jeg liker det gode humøret hans. Han er rett og slett en bra fyr!

Hva ville det bety for deg å vinne årets Stjernekamp?
N: Det hadde vært helt fantastisk å vinne Stjernekamp! Jeg er utrolig stolt over å ha kommet så langt, og jeg er fornøyd uansett, men det hadde jo selvfølgelig vært ekstra gøy å vinne! Fokuset nå er å levere så bra jeg kan på lørdag.
KA: Man har jo selvfølgelig veldig lyst til å vinne stjernekamp når man først er i finalen, men samtidig så ser jeg på det som en seier å bare være der. Det er umulig å vite hva det betyr, men jeg vet at stjernekamp allerede har betydd masse for meg, både karrieremessig og for min utvikling som artist. Det er kanskje det jeg er mest overrasket over, hvor mye jeg har lært av dette, hvor mye jeg har utviklet meg, og den vanvittige reisen denne høsten har vært. Jeg trodde dette skulle være «nok et tv-show» men ble fullstendig tatt på senga.

Hva blir det neste du skal i gang med når Stjernekamp er over?
Knut Anders: 
Jeg har releasekonsert på nytt album allerede tirsdag 1 november, og etter det er det rett ut i juleturne, så det ligges ikke på latsiden. Men hva er vel nytt med det for en freelance-sanger?
Nicoline: 
Når Stjernekamp er over skal jeg i studio og gjøre ferdig min første EP som kommer i 2017. Det gleder jeg meg veldig til.

nicolineknutanders
Finalemotstandere – og støttespillere: Nicoline Berg Kaasin og Knut Anders Sørum.

 

Kategorier
Ukategorisert

Månedens øver: Schous Art Camp

Rundt disse tider stilner det gjerne noe i gangene på Øvingshotellet: Folk har tatt seg en velfortjent ferie fra jobb og pause fra daglige rutiner, band og artister har gjennomført sine siste preproduksjoner før festivalsesongen og sol og varme lokker mennesker opp og ut i verden. Det er derfor alltid trivelig når Schous Kulturbryggeri hvert år i slutten av juni får besøk av en gjeng kreative barn og unge som har satt av en uke til intensiv jobbing med favoritthobbyen sin, enten det er dans, animasjon, film eller musikk. Schous Art Camp arrangeres i regi av Oslo musikk- og kulturskole, og vi tok en prat med Mattias Krohn Nielsen, som har ansvar for bandkurset på Øvingshotellet.

Hva er en Art Camp?  Hvem er dere som underviser?
Tanken bak Art Camp er nok å gi barn og ungdom en flying start på sommerferien, mens foreldrene fortsatt lengter etter fellesferien. I OMKs lokaler på Schous er det kurs i dans, teater, animasjon, video og grafikk, mens bandkurset foregår på Øvingshotellet. Ikke alle sommerleire må foregå på en øy med fuglekvitter og badebukse: Vi har det veldig fint innendørs på Øvingshotellet med langbukse og høy bandlyd!
Bandlærerne er pianist Kristian Wentzel, gitarist Stine Lindseth, gitarist Eirik Berg Svela og meg selv som også spiller gitar. – Altså en relativt gitartung gjeng i år, men felles for oss alle er at vi har lang banderfaring i et bredt sjangerspekter: Fokuset ligger ikke på våre instrumenter men hvordan man spiller i band.
Vi velger å være på Øvingshotellet fordi det er bra utstyr, fine lyse rom og ting er på stell. I tillegg er det i nærheten av OMKs lokaler på Schous der de andre aktivitetene foregår, slik at ArtCampere kan møte hverandre i lunch- og utepausene.

Lek i pausene er en del av moroa.
Lek

Hvem er det som melder seg på Art Camp?
Dette er både elever som allerede går på Oslo musikk- og kulturskole, men også barn/unge som ikke gjør det. I år er det 17 elever påmeldt, fordelt på fire band. De spiller trommer, bass, gitar, tangenter og synger. Som regel er det flest gitarister, og i år var det bare én som hadde meldt seg på på bass. Det trengs åpenbart litt rekruttering av unge bassister i Oslo for tiden! I bandene uten bassist blir det enten lærerne som må trå til, eller så melder noen av gitaristene seg til å prøve seg på bass på en låt eller to.
Det er alltid gøy å følge de unge i løpet av uka: Det er alltid noen åpenbare talenter som mestrer sitt instrument til fulle, noen lager kjempefine låter, mens andre knekker noen koder og får en super utvikling gjennom uken.

The Limes i aksjon: Alvaro på trommer, William Emil på bass, Eira og Sindre på gitar – alle på sang. Lærer Mattias er imponert over de kreative unge som i løpet av uken har skrevet en helt ny låt som handler om fordommer: «No One Catches».
The Limes

Hvordan har dere jobbet denne uken?
Dette er en veldig praktisk uke, og vi bruker aller mest tid til å spille i band. For å hvile ørene og møte de andre bandene har vi også større grupper der vi tar for oss bandteori og samspill, effekter og scenetrening: Type «Stå nærme sang-mikrofonen», «feedback skjer når..», «sånn kveiler du en xlr» osv. I tillegg hører vi på musikk og snakker om hva vi hører.
På siste dag er det «Hentekonsert» i preproduksjonslokalet, der familen kommer og får høre noe av det de ulike bandene har jobbet med i løpet av uken. Det er et bredt spekter i hva som har blitt jobbet med: I tillegg til låter av Jimi Hendrix, James Brown og Amy Winehouse, har det blitt skrevet noen splitter nye låter. Bandet jeg har jobbet med satte seg tilogmed ned å skrive tekst til en låt de hadde jobbet med. En utrolig vanskelig oppgave å gjøre i plenum, men veldig morsomt! Jeg hørte forresten et rykte i en lunchpause om at det ene bandet jobbet med en bandversjon av Griegs A-moll konsert. Muligens var dette ei skrøne, men jeg vet isåfall ikke om jeg gru-gleder meg eller bare gleder meg hvis det er sant!