Månedens øver

Månedens øver: HAYEMINOL

HayeMinol foretrekker musikk med MYE lyd og som svinger HARDT. Skulle man befinne seg i sentrale Oslo lørdag 29. april er det dermed særdeles gode muligheter for å få seg en real dose R O C K! Sin unge alder til tross – de er kun 13 og 14 år gamle – er guttene nemlig booket til konsertserien Lørdagsgodt på Mono. Noe Ånon, Audun, Lasse og Alvaro trolig tar på strak arm: De har nemlig allerede fire år med bandrutine bak seg.

Bandet starta opp etter en bursdag hos Alvaro der Ånon (vokal/gitar) og Audun (gitar) var, og de oppdaget at Alvaro spilte trommer i korps. Da var trommis på plass, og bare bassisten manglet. Musikklæreren til klassen deres, Linda Bull, tipset om sønnen Lasse, og han ble fort medlem av bandet. Første øving var høsten 2013, og den første spillejobben (utenom familiebursdager) var på Musikkfest på Schous Kulturbryggeri våren etter.

Hvorfor heter dere HayeMinol?
Bakgrunnen til navnet er at Ånon hadde et fiktivt land, HayeMinol, med et fiktivt språk, HayeMinolsk, fra han var ca 3 år. Ut fra dette universet kom det fiktive bandet HayeMinol som Ånon skrev låter, sang og spilte ukulele for. De hadde en stund en fantastisk lydmann, Hurliby Hatten, – som desverre døde etter at en stor stein ramla ned på huset hans.

Lager dere selv musikken dere spiller, og hvor ofte øver dere?
Vi øver en gang i uken, hver torsdag, på Øvingshotellet (MYE bedre å øve her enn hjemme hos Ånon!). Vi lager mesteparten av musikken selv, men tar inn en og annen coverlåt som vi liker godt. Oftest er det Ånon som har mekka en låt, så arrangerer vi det sammen derfra, men også de andre i bandet skriver låter.

Dere har jo spilt sammen ei god stund allerede, er det noen liveopplevelser dere vil trekke frem som ekstra kule?
Vi har deltatt på Musikkfest Oslo flere ganger, men har også spilt på Bogerud Torgfest, Rock Høyenhall, Oppsal Gatefest og Bøler XXL (Klubbrock).

Hva er det beste med å spille i band – og hva skiller HayeMinol fra andre band?
Det beste er å henge sammen med venner og spille konserter sammen. Det som skiller HayeMinol fra andre band er at alle i bandet har – eller burde hatt – en eller annen diagnose ingen andre har. Hadde vi ikke spilt i band hadde vi sikkert vært uteliggere..

Spilleplaner forutenom Mono-konserten?
Vi skal delta på Fylkesfinalen i UKM på søndag, dagen etter Mono, ellers er det Rock Høyenhall i august og så håper vi å få spille på Granittrock i september.

Ingen tvil om at dere er på god vei allerede, men hva er den videre strategien til HayeMinol med tanke på å oppnå verdensherredømme?
Vi skal fortsette å kjøre knallhardt på til vi rocker rævva av alle andre band i Norge. Deretter erobrer vi verden, så Kim Jung Uhn: – Bare pass deg!

HayeMinol på Bogerud høsten 2016:

Den aller første live-opptredenen på Musikkfest, Schous Kulturbryggeri 2014:

Månedens øver: Birkelunden Big Band

Birkelunden Big Band er noe så sjeldent som et spillende nytt, ungt og ambisiøst storband, som har sine faste ukentlige øvelser på Øvingshotellet. Med dette er utnevnelsen Månedens øver vel fortjent, og vi fikk et lite intervju med en av grunnleggerne Martin S. Kristensen (mens han busset seg gjennom Finland).

Hvor og når kom ideen å starte opp et nytt storband?

– Gitarist Ole Gunnar Simensen Oldereid og jeg har tidligere spilt mye sammen, blant annet i storbandet på Ås. Vi snakket ofte om (gjerne over noen øl) hvor kult det hadde vært å starte et storband med bare flinke, unge folk. Det tok et vel et halvt år, så hadde vi navnet klart og alle instrumenter på plass.
Medlemmene i Birkelunden Big Band er mellom 20 og 32 år og har ulik bakgrunn. Noen har studert på NMBU (Universitetet på Ås) og jobber fulltid med andre ting enn musikk mens andre igjen lever av musikken – eller planlegger å gjøre det. Vi har medlemmer som både har studert og studerer utøvende musikk, samtidig som seks av medlemmene er sivilingeniører. Felles for oss alle er at vi synes det er skikkelig gøy med storband!

Hva slags materiale jobber dere med?

– Storbandmusikk finnes i alle sjangere, men vår tanke er at vi alltid skal spille noe som er dansbart og skaper god stemning hos publikum. Koser folk seg på dansegulvet, koser vi oss på scenen! Vi jobber for tiden med både gamle og nye arrangementer av tradisjonelle storbandlåter. Vi har flere medlemmer i bandet som arrangerer musikk selv, og bandlederen vår Mathias Hole har skrevet noen arr som skal brukes i en stor konsert vi skal ha 9. juni: Vi planlegger da en stilig og klassisk storbandkonsert inspirert av forbudstiden i USA. Dette blir en elegant, mystisk og tidsriktig festaften der bandmedlemmene kler seg som datidens gangstere og divaer. Det blir garantert bra musikk og god stemning! Det er bare å følge med på facebooksiden vår – mer info kommer der snart.

Hva slags ambisjoner har Birkelunden Big Band for fremtiden?

Vår ambisjon er å spre glede på jevnlige festkvelder med ulike temaer, samtidig som vi har det ordentlig gøy og driver med det vi brenner for. Vi ønsker selvsagt spillejobber og vi kan love å bidra til å skape den rette stemningen. Om vi på sikt skulle tjene noen penger på spillingen er det ekstra hyggelig, men så lenge vi holder hjulene i gang er vi fornøyd.

Birkelunden Big Band. Plutselig på en scene nær deg.

Birkelunden Big Band på facebook

Månedens øver: Ine Hoem

Hun er ute med sitt foreløpig andre soloalbum og skal dermed presentere splitter nytt materiale på årets by:Larm. Vi fikk en liten sniklytt da vi var innom øvingslokalet i forrige uke og kan bevitne at settet er finslipt og at Ine Hoem med band er klare for å møte by:Larm-publikumet.

På hvilken måte skiller dette albumet seg fra debutalbumet Angerville?
– Moonbird er mørkere enn Angerville, mer elektronisk og også mer gjennom-arrangert. Altså, jeg føler på en måte at alle ledd i musikken underbygger en stemning som er viktig. Det er masse vokal, og jeg har derfor brukt mye tid på vokalarrangementene. Både for at de skal bygge opp under melodien, samtidig som det var veldig gøy å sitte så lenge med hver låt.

Kan du si noe om hvordan du jobber med ny musikk? Tekst vs melodi?
– På dette albumet skrev jeg mesteparten av tekstene først. Jeg hadde en såpass konkret idé at det virket mest logisk. Jeg skrev en del låter med produsenten min Tobias Fröberg og en del alene. Tekst og musikk utfyller hverandre, og for meg er de likestilte. Om man ikke har noe å fortelle med teksten kan man jo bare lage instrumentalmusikk.

Ine Hoem – Moonbird (Official Music Video)

Boom! The official video for "Moonbird" is out! It is a song about breaking free, and I wanted to illustrate how we struggle with ourselves and our different cages in life. It took a lot of work, but the flying part was so worth it. Thanks to the great crew at Helmet for making this possible <3 Listen on Spotify —> http://spoti.fi/2fkrRXM

Posted by Ine Hoem on 3. november 2016

Med bakgrunn fra jazzlinja i Trondheim – hvor føler du deg mest hjemme når det kommer til sjanger?
– Jeg føler meg mest hjemme i popen nå, men har hatt stort utbytte av å jobbe så mye med jazz som jeg har. Å øve og få muligheten til å utvikle meg har vært veldig bra og på «Konsen» fikk jeg tid og rom til å bli god til å synge. Jeg øvde sykt mye med teknikk en periode. Slik sett føler jeg at jeg har en oversikt over alt som skjer i musikken, i bandet, hvor jeg vil og hvordan jeg vil det skal låte. Jeg kjenner meg veldig in charge på mine egne ting: Kunnskap gir makt og det gir trygghet. Og – det sikrer at jeg kan leve av dette nå og forhåpentligvis i lang tid fremover. Debatten om at skole og utdanning ikke skaper kunstnere og artister er bare rar, jeg tror det finnes mange veier man kan gå for å finne et unikt sound, en unik stemme. Det skader ihvertfall ikke å øve, å vite hva man holder på med.

Ine Hoem har med seg sitt faste band på årets by:larm. Julie Falkevik Tungevåg på keys, Trygve Fiske på bass, Marius Simonsen på trommer.

Mens du er litt inne på det – har du noen råd til andre som vil nå ut med musikken sin?
– Jeg synes alltid det er litt vanskelig å gi råd, folk har så ulike utgangspunkt. Men om jeg skulle gitt meg selv råd for ti år siden ville jeg sagt følgende: Bruk tid på musikken. Øv, spill inn i studio, spill konserter. Det andre kan komme av seg selv. Om man har gode låter i bunn har man kommet langt. Og hvis man synger på engelsk; vær kritisk til språket og gramatikken. Å skrive på engelsk krever minst like mye retting og flikking og tid som å skrive på norsk..

Hva er ditt forhold til by:Larm og har du sett deg ut noen artister du kan tenke deg å høre?
– Jeg spilte på by:Larm som demoartist i 2013. by:larm er alltid veldig hektisk, masse kjentfolk og man løper fra sted til sted for å få hørt flest mulig konserter. I år vet jeg at jeg skal høre Maggie Rogers ihvertfall. Og selv spiller jeg på Sentrum Scene på torsdag og på Ingensteds fredag.

Til slutt: Spilleplaner for våren/sommeren?
– Det er en del festivaler som er booket, men ikke offentliggjort enda. Og så håper jeg at jeg kan gjøre en klubbturné til høsten. En litt mer ordentlig releaseturné.

Månedens øver: Madden

Etter endt utdannelse fra Norges Musikkhøyskole og flere år bak seg som halvparten av elektronikaduoen «Kontaktor» kjente produsent Marius Njølstad at tiden var inne for å komme ut som artist Madden. Debutsingelen «Golden Light» ble raskt å høre i alle kanaler, noe som blant annet resulterte i plassering på Billboard-lista og opptreden på VG-lista 2016. Han har vært en hyppig gjest på Øvingshotellet den seneste tiden, og rett før jul stakk vi innom for å høre hva som skjer akkurat nå.

Hva øves det til og hvem har du med deg?
– I dag øves det til By:larm 2017! Spesifikt på noen instrumentalpartier til settet vi skal spille da, det blir gøy. I bandet har jeg med meg Fredrik Heggelihaugen på gitar, Niclas Aiwe Öhgren og Sebastian Overskott på bass. Så har vi med oss ekstra vokalister avhengig av hvilke låter vi spiller, og hvem som har featured på dem.

Hvordan har overgangen fra «usynlig» produsent til en ganske mer synlig soloartist vært? Hva har vært høydepunktet så langt?
– Overgangen har vært kul, 2016 har vært et år med mange nye opplevelser, og jeg ser frem mot å sette inn giret enda mer neste år! Jeg hadde sykt kick når jeg var i London sist og hørte «Alive» bli sunget av en av mine favorittvokalister, Zak Abel. Det var en klype-seg-i-armen-opplevelse: Jeg har drømt om å jobbe med ham i et par år, og plutselig så sitter jeg ved siden av ham. Heftig. Jeg skal jobbe med ham på nytt materiale i januar, og gleder meg til det. For øvrig jobber vi mot en ny singelutgivelse i februar! (Yeay!) Og så håper vi å få tatt settet ut på veien til sommeren.

Hvor kommer navnet «Madden» fra?
Det var et kallenavn en kompis gav meg på videregående. Som følge av navnet tror folk jeg er sykt interessert i amerikansk fotball. Det morsomme er at spørsmål om dette faktisk fikk meg til å begynne å følge med på det. Fet sport.

Når bruker du Øvingshotellet?
– Jeg synes Øvingshotellet er helt topp, vi bruker det på kveldstid i ukedagene og har intensive heldagsøkter der av og til. Det hender jeg booker meg inn på pianorommene også.

Hva er dine juleplaner? Hva hører du på for å komme i skikkelig julestemning?
– Jeg skal være med familien min, og kanskje ta en tur til Sverige. Så håper jeg å få drust inn noen dager i studio mot slutten av juleferien. Jeg kommer i julestemning av Bugge Wesseltofts «Snowing on my piano», Rolf Lislevands «Jul i gammel tid» og all ameriansk crooning. Hørte Stevie Wonders versjon av «Ave Maria» på en playlist i går, det var også sjukt digg!’

Foto/ingressfoto: Stephen Butkus

 

Månedens øver: Traces Gospel Choir

Traces Gospel Choir ble startet av vokalist, artist, komponist og stemmepedagog Tracee Lewis Meyn. Født og oppvokst i Los Angeles, kom hun til Norge i 1999, der hun i tillegg til å jobbe på Universitet i Oslo og Norsk Musikkskole jevnlig samarbeider med kjente og ukjente artister. Hun kan skilte å ha sunget med artister som Steve Vai, Kenny Loggins og Paul Anka, mens hun her i Norge har samarbeidet med blant annet King Midas, Amulet, Madrugada og Ravi/Dj Løv. Hun var sist å se som mentor i årets «Stjernekamp», der hun i Øvingshotellets preproduksjonslokale veiledet deltakerene i sjangeren gospel. Denne uken var Tracee tilbake på Øvingshotellet sammen med Traces Gospel Choir/»Traces» som hun har ledet siden oppstarten i 2006:

Aktuell med:

Traces har i år 10års-jubileum og dette skal feires med en fantastisk konsert der vi tar frem gamle låter i tillegg til at vi presenterer et knippe nye. Dette skjer på Cosmopolite torsdag 1. desember, og i tillegg til vårt fantastisk band, «Einstein», har vi med oss Marianne Pentha, Monica Ifejilika og OMVR denne kvelden.

Om Traces Gospel Choir:
Traces ble stiftet i 2006 og er et lite kor med 16-18 kvinner. Sangerne har en variert musikalsk bakgrunn, og sammen skaper de unike stemmene en helt spesiell amerikansk gospel-sound. Vi har opptrådt på flere tv-produksjoner, deriblant TV-aksjonen, Idrettsgalaen, Lindmo og Kvelden før kvelden, for å nevne noen. I 2010 var vi med på showet «Litt av en mann» med Rune Andresen og Espen Beranek Holm, og vi sang sammen med Karpe Diem på Nasjonal Minneseremoni i 2011. Samme år kom også debutalbumet «Gratitude».

Traces Gospel Choir ledes av Tracee lewis Meyn
Traces Gospel Choir under ledelse av Tracee Lewis Meyn

Fremtidsplaner
Vi håper å starte opp med innspillingen av en ny plate i 2017. Ellers skal vi fortsette å synge og arrangere låter, og med litt flaks dukker det nok opp nye og spennende oppdrag igjen.

Om Øvingshotellet
Vi er på Øvingshotellet flere ganger i året. Siden vi er såpass mange trenger vi god plass. Det er herlig å øve på et sted hvor alt av backline er på plass, det er bare å komme, plugge inn og sette i gang! I tillegg er rommene lyse og fine. Øvingshotellet er et fantastisk sted.

img_6622_mindre
Fra venstre: Marte Ydstie, Nanna Skjold, Janina Siroiney, Monica Lystad, Siv Iren Misund, Makeda Dyhre, Trine-Line Biong

(Ingress foto: Rosa Taslimi)

Månedens øver: Stjernekamp-finalistene!

Det er finaleuke i Stjernekamp og de to gjenværende artistene skal i ilden for aller siste gang førstkommende lørdag. Hele tre nummer skal fremføres; tekster må memoreres og dansetrinn skal innøves, men Nicoline Berg Kaasin og Knut Anders Sørum fant likevel tid til å svare på noen spørsmål da de var innom Øvingshotellet denne uken.

Nå er dere i finalen! Var det forventet?
Knut Anders: Det er utrolig gøy å være i finalen. Jeg hadde veldig små forventninger da jeg gikk inn i stjernekamp, så dette er helt overveldende!
Nicoline: Det er helt sinnsykt at jeg har kommet meg helt til finalen. Jeg er så utrolig takknemlig for alle som har stemt på meg gjennom hele høsten! Håpet var at jeg ikke skulle være den første som røk ut, så dette har jo gått over all forventning!

Hvordan har dere opplevd disse intense ukene? Har det påvirket dere som artister?
N: Det har vært en utrolig morsom reise denne høsten. Jeg har pushet grenser, og fått til ting jeg ikke trodde jeg kunne. Jeg har sunget opera på live-TV. Det er ganske rart å tenke på! Jeg har blitt tryggere og mer selvsikker som artist. Jeg har også lært mye om meg selv og det har vært en bergogdalbane av følelser!
KA: Jeg tror jeg aldri har lært så mye på så kort tid som disse månedene her. Stjernekamp har gitt meg innsikt i ting jeg ikke en gang hadde tenkt på.

knutanders
Knut Anders Sørum og  pianist Erik Sortdal i øvingsmodus foran lørdagens finale.

En god del av produksjonen har foregått her på Øvingshotellet – hvordan har det vært?
KA: Øvingshotellet er helt genialt. Jeg bor 150 meter unna så det har vært digg å gå «rett på jobb» jevnlig i høst. Jeg har også ukentlig leid meg inn for å øve en time eller to alene hvis jeg har trengt litt ekstra fokus eller behov for et lydtett rom.
N: De aller fleste øvingene med coach har foregått på øvingshotellet og det har vært helt topp!

Hva har vært favoritt-sjangeren denne høsten?
N: Hip hop og EDM er nok de opptredene jeg er aller mest fornøyd med og jeg storkoste meg på scenen! Jeg visste ikke at jeg synes det var så gøy å rappe, og i EDM følte jeg meg endelig helt på hjemmebane.
KA: Vanskelig å velge ut en, det har vært så mye gøy, men siden jeg traff ekstra godt på operaen og overrasket meg selv like mye som alle andre, så må jeg nesten velge den.

Hva har vært den største sjanger-utfordringen i denne runden av Stjernekamp?
KA: Punk ble, tro det eller ei, det vanskeligste for meg. Det er fordi jeg skjønte at punk ikke handler om «håndtverket sang» men alt annet, og da måtte jeg virkelig finne ut hva alt dette «andre» var for noe. Det var litt av en utfordring for en «håndtverks-sanger».
N: Opera! Det er en veldig teknisk sjanger og langt fra det jeg driver med til vanlig!

Det ser ut til at det har vært svært gemyttlig stemning på settet: Har konkurranseinstinktet mellom dere artistene slått inn på noe tidspunkt?
N: Vi har hatt det utrolig gøy sammen denne høsten og jeg føler at alle har vært opptatt av å backe opp hverandre.
KA: Vi har hatt utrolig bra stemning i gjengen, og det er et overraskende fravær i konkurranseinstinkt. Folk har veldig lyst til å være med videre, men samtidig unner ingen noen av de andre å ryke ut.

nicoline
Nicoline Berg Kaasin er klar for høstens aller siste episode av Stjernekamp.

Noen ord om din finalemotstander?
KA: Nicoline er rett og slett en utrolig dyktig og hardtarbeidende artist. Hun har levert kanonsolid i hver eneste sjanger, og man ser tydelig at hun legger voldsomt mye arbeid og perfeksjonisme bak det hun gjør. Jeg har ekstremt respekt for henne.
N: Knut Anders synger fletta av de fleste! Han er en behagelig fyr å være rundt og jeg liker det gode humøret hans. Han er rett og slett en bra fyr!

Hva ville det bety for deg å vinne årets Stjernekamp?
N: Det hadde vært helt fantastisk å vinne Stjernekamp! Jeg er utrolig stolt over å ha kommet så langt, og jeg er fornøyd uansett, men det hadde jo selvfølgelig vært ekstra gøy å vinne! Fokuset nå er å levere så bra jeg kan på lørdag.
KA: Man har jo selvfølgelig veldig lyst til å vinne stjernekamp når man først er i finalen, men samtidig så ser jeg på det som en seier å bare være der. Det er umulig å vite hva det betyr, men jeg vet at stjernekamp allerede har betydd masse for meg, både karrieremessig og for min utvikling som artist. Det er kanskje det jeg er mest overrasket over, hvor mye jeg har lært av dette, hvor mye jeg har utviklet meg, og den vanvittige reisen denne høsten har vært. Jeg trodde dette skulle være «nok et tv-show» men ble fullstendig tatt på senga.

Hva blir det neste du skal i gang med når Stjernekamp er over?
Knut Anders: 
Jeg har releasekonsert på nytt album allerede tirsdag 1 november, og etter det er det rett ut i juleturne, så det ligges ikke på latsiden. Men hva er vel nytt med det for en freelance-sanger?
Nicoline: 
Når Stjernekamp er over skal jeg i studio og gjøre ferdig min første EP som kommer i 2017. Det gleder jeg meg veldig til.

nicolineknutanders
Finalemotstandere – og støttespillere: Nicoline Berg Kaasin og Knut Anders Sørum.

 

Månedens øver: Schous Art Camp

Rundt disse tider stilner det gjerne noe i gangene på Øvingshotellet: Folk har tatt seg en velfortjent ferie fra jobb og pause fra daglige rutiner, band og artister har gjennomført sine siste preproduksjoner før festivalsesongen og sol og varme lokker mennesker opp og ut i verden. Det er derfor alltid trivelig når Schous Kulturbryggeri hvert år i slutten av juni får besøk av en gjeng kreative barn og unge som har satt av en uke til intensiv jobbing med favoritthobbyen sin, enten det er dans, animasjon, film eller musikk. Schous Art Camp arrangeres i regi av Oslo musikk- og kulturskole, og vi tok en prat med Mattias Krohn Nielsen, som har ansvar for bandkurset på Øvingshotellet.

Hva er en Art Camp?  Hvem er dere som underviser?
Tanken bak Art Camp er nok å gi barn og ungdom en flying start på sommerferien, mens foreldrene fortsatt lengter etter fellesferien. I OMKs lokaler på Schous er det kurs i dans, teater, animasjon, video og grafikk, mens bandkurset foregår på Øvingshotellet. Ikke alle sommerleire må foregå på en øy med fuglekvitter og badebukse: Vi har det veldig fint innendørs på Øvingshotellet med langbukse og høy bandlyd!
Bandlærerne er pianist Kristian Wentzel, gitarist Stine Lindseth, gitarist Eirik Berg Svela og meg selv som også spiller gitar. – Altså en relativt gitartung gjeng i år, men felles for oss alle er at vi har lang banderfaring i et bredt sjangerspekter: Fokuset ligger ikke på våre instrumenter men hvordan man spiller i band.
Vi velger å være på Øvingshotellet fordi det er bra utstyr, fine lyse rom og ting er på stell. I tillegg er det i nærheten av OMKs lokaler på Schous der de andre aktivitetene foregår, slik at ArtCampere kan møte hverandre i lunch- og utepausene.

Lek i pausene er en del av moroa.
Lek

Hvem er det som melder seg på Art Camp?
Dette er både elever som allerede går på Oslo musikk- og kulturskole, men også barn/unge som ikke gjør det. I år er det 17 elever påmeldt, fordelt på fire band. De spiller trommer, bass, gitar, tangenter og synger. Som regel er det flest gitarister, og i år var det bare én som hadde meldt seg på på bass. Det trengs åpenbart litt rekruttering av unge bassister i Oslo for tiden! I bandene uten bassist blir det enten lærerne som må trå til, eller så melder noen av gitaristene seg til å prøve seg på bass på en låt eller to.
Det er alltid gøy å følge de unge i løpet av uka: Det er alltid noen åpenbare talenter som mestrer sitt instrument til fulle, noen lager kjempefine låter, mens andre knekker noen koder og får en super utvikling gjennom uken.

The Limes i aksjon: Alvaro på trommer, William Emil på bass, Eira og Sindre på gitar – alle på sang. Lærer Mattias er imponert over de kreative unge som i løpet av uken har skrevet en helt ny låt som handler om fordommer: «No One Catches».
The Limes

Hvordan har dere jobbet denne uken?
Dette er en veldig praktisk uke, og vi bruker aller mest tid til å spille i band. For å hvile ørene og møte de andre bandene har vi også større grupper der vi tar for oss bandteori og samspill, effekter og scenetrening: Type «Stå nærme sang-mikrofonen», «feedback skjer når..», «sånn kveiler du en xlr» osv. I tillegg hører vi på musikk og snakker om hva vi hører.
På siste dag er det «Hentekonsert» i preproduksjonslokalet, der familen kommer og får høre noe av det de ulike bandene har jobbet med i løpet av uken. Det er et bredt spekter i hva som har blitt jobbet med: I tillegg til låter av Jimi Hendrix, James Brown og Amy Winehouse, har det blitt skrevet noen splitter nye låter. Bandet jeg har jobbet med satte seg tilogmed ned å skrive tekst til en låt de hadde jobbet med. En utrolig vanskelig oppgave å gjøre i plenum, men veldig morsomt! Jeg hørte forresten et rykte i en lunchpause om at det ene bandet jobbet med en bandversjon av Griegs A-moll konsert. Muligens var dette ei skrøne, men jeg vet isåfall ikke om jeg gru-gleder meg eller bare gleder meg hvis det er sant!

Månedens øver: Trondheim Jazzorkester & Ole Morten Vågan

Aktuell med
Vi øver i disse dager inn en komposisjon av meg, Ole Morten Vågan, som skal fremføres under Jazzahead i Bremen (21.-24. april). Deretter går ferden tilbake til Trondheim og Jazzfest der vi har premiere med et prosjekt med Sissel Vera Pettersen og John Hollenbeck. Senere venter et bestillingsverk til Moldejazz, med Anja Lauvdal og Heida Mobeck (som bl.a. spiller i broen).

Om Trondheim Jazzorkester (TJO)
Startskuddet for TJO kom i forbindelse med en konsert med Chick Corea på Moldejazzen i 2000, den gang under ledelse av Erlend Skomsvoll. I starten utgjorde besetningen en blanding av musikere fra jazzlinja i Trondheim og profesjonelle i Trondheimsmiljøet, etterhvert utviklet TJO seg til et helprofesjonelt orkester. Konserten med Chick Corea ble utgitt på plate, og TJO har siden turnert med Joshua Redman, Jon Balke, Pat Methany m.fl.

Om TJOs indre dynamikk
TJO har en ganske flat struktur, samtidig er det alltid en person som har det kunstneriske ansvaret, og som gjerne har skrevet og arret musikken som skal fremføres. Men jeg tror nok det er litt større takhøyde i TJO enn det vanligvis er i lignende ensembler.

Ole Morten om Ole Morten
Jeg har skrevet musikk og spilt bass i en rekke ulike band siden jeg gikk ut fra jazzlinja i 2002. Utenom TJO har jeg spilt med Bugge Wesseltoft, Maria Kannegaard, Ola Kvernberget m.fl. Dessuten spiller jeg også med diverse egne band, bl.a. Motif og snart skal jeg ut på en turne med Team Hegdal, som vant spellemannspris i fjor. Vi spiller på Nasjonal Jazzscene i Oslo 28. april.

Om Øvingshotellet
Trondheim Jazzorkeste øver på Øvingshotellet flere ganger i løpet av året. Det er alltid bra!

Avbildet over: Ole Morten Vågan/bass, komponist, Sofia Jernberg/vokal, Eirik Hegdal/saksofon, klarinett, Kjetil Møster/saksofon, klarinett, Espen Reinertsen/saksofon, bassklarinett, Eivind Lønning/trompet, Øyvind Brekke/trombone, Øyvind Engen/cello, Ståle Storløkken/synth, Oscar Grönberg/piano, Gard Nilssen/trommer, Håkon Mjåseth Johansen/trommer.

Månedens øver: Nordic Tenors

Aktuell med
– Nytt sommershow på Hotel Klubben i Tønsberg i sommer som deretter tas til Chat Noir og på turné høsten 2016.

Hvem er Nordic Tenors? Hvordan vil dere beskrive hverandre?
– Nordic Tenors er en vokaltrio fra Karmøy, Vigrestad og Holmestrand som driver med musikalsk humor og synger alt fra opera og musikaler, til populærmusikk, polka og jodling.
Sveinung/Roald om Jan-Tore: Jan-Tore er den eldste av oss, men han blir ofte tatt for å være yngst. Dette skyldes trolig kombinasjonen av ungdommelig overmot og konstant sug etter hockeypulver. Han er den eneste av oss som har gjort et seriøst forsøk på å spare til langt hår. Problemet er bare at håret ikke blir langt. Det blir bare stort.
Sveinung/Jan-Tore om Roald: Roald ble ikke født – han ble revet opp av åkeren på Vigrestad. Han er med andre ord en ekte bondesønn fra Jæren og er også gruppens spreke alibi. Han legger gjerne ut på timeslange joggeturer som oppvarming til våre konserter. Som ung drømte han om puddelrockhår og høye toner på scenen. Det ble med det siste (og godt er det).
Roald/Jan-Tore om Sveinung: Sveinung elsker norsk husmannskost, tøfler med hælkapp og gamle monokler. Han går alltid rundt med en loslitt rimordbok under armen og er alltid i humør til å utforske nye steder, fenomener og fergeruter. Hans logistiske egenskaper er derimot ikke like godt utviklet som hans nysgjerrighetssans.

Hvordan øver Nordic Tenors?
– Øvelsene utarter seg litt forskjellig utifra hvor langt vi er kommet i prosessen mot nytt show. Tidlig i prosessen er det musikalske materialet tilsendt via dropbox på forhånd, og vi kommer (mer eller mindre) forberedt på øvelsene. Vi sitter på stoler rundt flygelet og synger igjennom repertoaret og er alle aktive i forhold til musikalske eller tekstlige endringer og diskuterer gjerne sceniske elementer og eventuell koreografi. Materialet skrotes eller velges fra et helhetsperspektiv ift forestillingsdramaturgien, det musikalske arrangementets styrke og om vi føler nummeret er tilstrekkelig imponerende, engasjerende eller bevegende. Senere i prosessen vil en øvelse utarte seg noe annerledes. Da er gjerne en regissør eller instruktør også med på øvelsen og vi går enda dypere inn i den musikalske materien og jobber mer scenisk.

Musikalske forbilder? Beskriv drømmegiggen.
– Nordic Tenors er inspirert av de klassiske tre tenorene Domingo, Carreras og Pavarotti selv om vi er mer genreåpne og har større fokus på den musikalske humoren.
Å synge på Metropolitan, NY eller i Royal Albert Hall, London ville vært et foreløpig karrierehøydepunkt.

Om Øvingshotellet
– Vi øver på Øvingshotellet i flere perioder i forkant av nye turnéer og show, og har også ved noen anledninger hatt preproduksjon på hotellet. Rommene har det utstyret vi trenger og er renslige og har fin størrelse til vårt bruk. Samtidig ligger hotellet i nærhet til spisesteder og 7-eleven. Hotellet har (heldigvis) ikke minibar eller pay TV.

Månedens øver: Maria Mena

Aktuell med
– Jeg øver til første runde med turné i forbindelse med den syvende plata mi «Growing Pains.» Pluss litt ekstra til en meget spesiell konsert vi skal ha i operaen 13. mars.

Om gjennombruddet som artist: Når kom «Yes – nå skjer det-øyeblikket»?
– Jeg venter vel fortsatt på det øyeblikket.. Jeg er dårlig på å se det andre eventuelt ser. Men det jeg kjenner ekstra på i disse dager er en lojalitet fra publikummet mitt som jeg ikke har vært så klar over før. De stiller opp og støtter opp rundt konserter mer enn noensinne. Det er også en slik karriere jeg alltid har ønsket meg: En «stødig» livekarriere.

Hvordan du jobber du med nytt materiale i forkant av konserter?
– Hver plate jeg gir ut er lydbilde som oftest litt annerledes enn den forrige. De første øvingene er for å gjøre oss kjent med nye låter (jeg trenger også sårt dette ettersom jeg ofte ikke har sunget låtene så veldig mange ganger i studio). Så vi setter opp 2-3 kreative øvinger, der vi om-arrangerer gamle låter slik at de passer bedre inn i det aktuelle lydbildet dersom vi mener de trenger det. Det er meget viktig for meg at bandet er med på å bestemme her. Vi skal tross alt stå der sammen. Etter det så går det i terping og preprod av fullt sett og liveshow. Målet er å ikke ha nerver på premiereshowet. Det skal sitte godt.

Noen råd til de som ønsker en karriere som musiker/artist?
– I disse dager skal alt skje så fort. Vi har ingen tålmodighet lenger. Det skal være stort og det skal skje nå!! Plateselskapene satser ikke like mye på artist-development slik de gjorde før og altfor unge mennesker melder seg på konsepter de ikke fatter omfanget av eller hvilken psykisk effekt det har når man skytes ut i søkelyset.
Det er allikevel viktig å huske på at det nettopp kanskje er den litt tidkrevende prosessen som er viktigst. At det er en grunn til at det skal ta litt tid. At du SKAL lure på om du har det som trengs og bestemme deg og ombestemme deg om hverandre. At du skal møte på feil folk for at du skal vite hvem som er riktig for deg å jobbe med. Spille dårlige konserter på små steder. Bygge deg et lite publikum og etterhvert en enda større drøm om å drive med dette pga nettopp det harde arbeidet som ligger bak. Denne erfaringen er best å gjøre seg utenfor media, og utenfor et konsept man ikke har noe kontroll over.
Og så er det også viktig å huske: hva er suksess for deg? Er det å få drive med musikk fordi det gjør deg glad eller vil du bli kjendis? Det er slik at veldig få mennesker får muligheten til å drive med dette på et kjempestort nivå, men det betyr virkelig ikke at det ikke er verdt det og ikke skal drømmes om. Men spør deg selv HVA du drømmer om.  Jeg prøver alltid å fortelle meg selv at om jeg en dag skulle miste alt så ville det fortsatt gi meg verdens deiligste lykkefølelse å skrive låter. Selv om det bare er jeg som får høre de.

Hva synes du om Øvingshotellet? Når benytter du deg av Øvingshotellet?
– Hotellet er helt supert. Vi bruker det til de kreative øvingene våre. Når vi går over til full produksjon så flytter vi oss til et konsertlokale. Jeg bruker også hotellet til vokal-timer.